PROSJEKTET
Med dette prosjektet fikk klassen vår i oppgave å lage hver vår egen kort-dokumentar. Oppgavetittelen vi fikk var følgende: "Et menneske - I virkeligheten". Temaet skulle være basert på en vanlig person som enten står for noe kontroversielt eller hadde tatt et veldig vanskelig valg i livet. Og med dette slo deg med at jeg ville basere temaet på mine egen mor, om hennes valg om å bli forfatter.

Intensjonen min var å lage et portrett som skulle fortelle publikum om hvem Marit Reiersgård er som person og forfatter. I tillegg til å vise publikum "en dag i forfatternes liv", ble jeg under intervjuet fascinert av et tema som var at «valg kan arves», spørsmålet ble stilt og besvart, men jeg fikk aldri brukt det til slutt på grunn av tidsrammen for oppgaven. Når det gjelder målgruppen tenkte jeg på forfattere og familier som kunne ha vært i lignende omstendigheter.
REFLEKSJONER KNYTTET TIL PRODUKSJONEN
Generelt er jeg veldig fornøyd med hele dokumentaren, men jeg vil påpeke noen elementer som jeg synes skiller seg ut bedre enn andre deler.
Filmens klipperytme er i en variert og dynamisk mellom "hverdagssekvensene" og intervjuene. Som nevnt ønsket jeg og fortelle to historier. En der jeg fulgte moren min gjennom en hel dag; fra morgen-yoga og meditasjon, til leveransen av hennes nye krim manus. Den andre historien løper parallelt imellom hverdagsklippene og det er her seerne får bli kjent med forfatteren Marit Reiersgård.

På den tekniske siden av produksjonen, er jeg minst fornøyd med sekvensen med besteforeldrene mine. Jeg hadde ingen spørsmål forberedt, så disse måtte jeg improvisere gjennom samtalen vi hadde. En annen ting jeg hadde i tankene var om de ville være komfortable foran kamera, men dette syntes jeg de taklet veldig bra. På den tekniske siden var lyden dårlig balansert siden jeg kunn hadde en myggmikrofon.

En annen utfordring var å få nok materiale fra moren min sin hverdag, siden hun teknisk sett bruker mesteparten av dagen på å skrive. Men jeg er mer enn fornøyd med innholdet jeg fikk da jeg i post-produksjonen måtte luke ut hvilke innhold jeg skulle sløyfe eller ikke.

Oppsummert vil jeg si at jeg vokste mye på denne oppgaven. Tanken på at dette skulle være en enmannsproduksjon var litt skummelt siden alt ville ligge å falle på oss selv, men jeg lærte mye av å stole på mine egne instinkter, og jeg følte meg gradvis mer komfortabel gjennom produksjonen.

You may also like

Back to Top